Politikk

Politisk system: Republikk
Statsoverhode og regjeringssjef: President Benigno Aquino, juli 2010
Visepresident: Jejomar Binay, juli 2010
Utenriksminister: Albert F. del Rosario, mars 2011

Politiske partier: 
Den lovgivende forsamling, Kongressen, består av Senatet og Representantenes Hus. Senatet er sammensatt av 24 senatorer som velges på nasjonal basis for en periode på seks år. Det nåværende (2010) Representantenes Hus består av 283 medlemmer valgt fra landets like mange valgkretser og et varierende antall medlemmer (for tiden 55) valgt gjennom såkalte partilister (en ordning for underrepresenterte grupper); alle velges for en periode på tre år.

Partinavn, leder, oppslutning ved forrige nasjonale valg:
De største politiske partiene med oppslutning siste valg:

Politiske partier baserer lite av sin politikk på politisk ideologi, og fungerer mest som valgkampmaskiner. President Aquino (Liberal Party) fikk klar seier, men ikke rent flertall. Et mangfold av politiske partier betyr at allianser og hestehandel er nødvendig for å få gjennomslag for politikken.

Siste nasjonale valg: President- og Kongressvalg, mai 2004/mai 2010.
Neste nasjonale valg: President- og Kongressvalg, 2016.

Innenrikspolitikk
Filippinene er et utviklingsland med store samfunnsmessige utfordringer. Landet er preget av store klasseskiller og betydelig fattigdom, høy befolkningsvekst, utstrakt korrupsjon, et svakt justisvesen og mangel på rettssikkerhet, og ennå uløste konflikter mellom myndighetene og opprørsbevegelsene i landet. I 2010 ble Benigno ’Noynoy’ Aquino, sønn av folkeheltene Ninoy og Corazon ’Cory’ Aquino, Filippinenes nye president. Noynoy ledet på alle meningsmålinger før valget, og endte opp med ca. 42% av stemmene. President Aquino har fremhevet behovet for bekjempelse av korrupsjon og fattigdomsbekjempelse. Han hevder å være folkets mann, og folket skal kontinuerlig få være presidentens dommer og fører.

De siste år har utenomrettslige drap og forsvinninger, hovedsakelig med opposisjonelle på venstresiden som ofre, vært et stort problem på Filippinene. Flere hundre personer er drept eller forsvunnet, ofte uten domfellelse.

I lang tid har de svært vanskelige fredsprosessene med hhv. de muslimske opprørerne i Mindanao og landets kommunistopprørsbevegelse ikke hatt særlig substansiell framgang. På nyåret i 2011 løsnet imidlertid dette seg og kommunistopprørsbevegelsen og regjeringen gjenopptok formelle fredsforhandlinger i Oslo med Norge som tilrettelegger. Forhandlinger er også gjenopptatt mellom regjeringen og de muslimske opprørerne, hvor Malaysia er tilrettelegger.

Utenrikspolitikk
Filippinsk utenrikspolitikk er bygd opp omkring tre pilarer: (1) nasjonal sikkerhet; (2) økonomisk vekst gjennom samhandel og tilrettelegging for utenlandske investeringer; (3) beskyttelse av rettigheter og interesser for utenlandsboende filippinske gjestearbeidere over hele verden.

Filippinenes viktigste allierte er USA, som har en tung politisk, økonomisk, og kulturell innflytelse i landet. Det er utstrakt samarbeid mellom de to land i kampen mot terrorisme, og dette har i det siste gitt gode resultater mot Abu Sayyaf-gruppen.

Filippinene arbeider aktivt internasjonalt, både i FN og regionalt innenfor organisasjoner som ASEAN og APEC. Filippinene prioriterer sitt omfattende samarbeid med Kina og Japan. EU har et utstrakt utviklingssamarbeid med Filippinene.