Politikk

26.11.2013 // Her følger en oversikt over den politiske situasjonen på Filippinene.

Politisk system: Republikk
Statsoverhode og regjeringssjef: President Benigno Aquino, juli 2010
Visepresident: Jejomar Binay, juli 2010
Utenriksminister: Albert F. del Rosario, mars 2011

 

Politiske partier: 
Den lovgivende forsamling, Kongressen, består av Senatet og Representantenes Hus. Senatet er sammensatt av 24 senatorer som velges på nasjonal basis for en periode på seks år. Det nåværende (2013) Representantenes Hus består av 234 medlemmer valgt fra landets 229 valgkretser og et varierende antall medlemmer (for tiden 58) valgt gjennom såkalte partilister (en ordning for underrepresenterte grupper); alle velges for en periode på tre år.

 

De største politiske partiene med oppslutning siste valg:

Navn

Fork.

Leder

Oppslutning siste valg (2013):

Representant-huset

Senatet

United Nationalist Alliance (koalisjon av flere partier)

UNA

Jejomar Binay (president) / Joseph Estrada (chairman)

9

5

Nacionalista Party (Team Pnoy)

NP

Manuel Villar Jr.

18

5

Liberal Party (Team Pnoy)

LP

Mar Roxas (president) / Benigno Aquino III (chairman)

112

4

Nationalist People's Coalition (Team Pnoy)

NPC

Frisco San Juan (president) / Faustino Dy Jr. (Chairman)

43

2

Struggle of Democratic Filipinos (Team Pnoy)

LDP

Miguel Romero (President) / Edgardo Angara (Chairman)

1

1

Philippine Democratic Party – People's Power

PDP-Laban

Aquilino Pimentel III (President) / Jejomar Binay (Chairman)

Se UNA

1

Akbayan Citizens' Action Party (Team Pnoy)

Akbayan

Arline Santos (President) / Ana Theresia Hontiveros (Chairman)

2

0

Siste nasjonale valg: Lokal-, senats- og kongressvalg, mai 2013.
Neste nasjonale valg: President-, senats- og kongressvalg, mai 2016.

 

Innenrikspolitikk
Filippinene er et utviklingsland med store samfunnsmessige utfordringer. Landet er preget av store klasseskiller og betydelig fattigdom, høy befolkningsvekst, utstrakt korrupsjon, et svakt justisvesen og mangel på rettssikkerhet, og ennå uløste konflikter mellom myndighetene og opprørsbevegelsene i landet. I 2010 ble Benigno ’Noynoy’ Aquino, sønn av folkeheltene Ninoy og Corazon ’Cory’ Aquino, Filippinenes nye president. Noynoy ledet på alle meningsmålinger før valget, og endte opp med ca. 42% av stemmene. President Aquino har fremhevet behovet for bekjempelse av korrupsjon og fattigdomsbekjempelse. Han hevder å være folkets mann, og folket skal kontinuerlig få være presidentens dommer og fører.

De siste år har utenomrettslige drap og forsvinninger, hovedsakelig med opposisjonelle på venstresiden som ofre, vært et stort problem på Filippinene. Flere hundre personer er drept eller forsvunnet, ofte uten domfellelse.

I lang tid har de svært vanskelige fredsprosessene med hhv. de muslimske opprørerne i Mindanao og landets kommunistopprørsbevegelse ikke hatt særlig substansiell framgang. På nyåret i 2011 løsnet imidlertid dette seg og kommunistopprørsbevegelsen og regjeringen gjenopptok formelle fredsforhandlinger i Oslo med Norge som tilrettelegger. Forhandlinger er også gjenopptatt mellom regjeringen og de muslimske opprørerne, hvor Malaysia er tilrettelegger.

 

Utenrikspolitikk
Filippinsk utenrikspolitikk er bygd opp omkring tre pilarer: (1) nasjonal sikkerhet; (2) økonomisk vekst gjennom samhandel og tilrettelegging for utenlandske investeringer; (3) beskyttelse av rettigheter og interesser for utenlandsboende filippinske gjestearbeidere over hele verden.

Filippinenes viktigste allierte er USA, som har en tung politisk, økonomisk, og kulturell innflytelse i landet. Det er utstrakt samarbeid mellom de to land i kampen mot terrorisme, og dette har i det siste gitt gode resultater mot Abu Sayyaf-gruppen.

Filippinene arbeider aktivt internasjonalt, både i FN og regionalt innenfor organisasjoner som ASEAN og APEC. Filippinene prioriterer sitt omfattende samarbeid med Kina og Japan. EU har et utstrakt utviklingssamarbeid med Filippinene.


Bookmark and Share