Photo: Lise Tønjum.Photo: Lise Tønjum

Landnotat om samfunnsansvar for Filippinene

Sist oppdatert: 12.08.2011 // Landnotatet om samfunnsansvar er et godt hjelpemiddel for norske bedrifter som ønsker å etablere seg på Filippinene.

Landnotat om næringslivets samfunnsansvar – Filippinene

Innledning

Bakgrunnen for dette notatet er arbeidet som i Norge har resultert i Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Menneskerettigheter, sosialt ansvar, arbeidstakerrettigheter, helse, miljø og sikkerhet, ivaretaelsen av det ytre miljø, transparens og anti-korrupsjon er viktige dimensjoner i forståelsen av samfunnsansvar. Norske selskaper som har aktiviteter i utlandet, forventes å oppfylle standarder som er pålagte i vertslandet. Så er CSR et ansvarlighetsbegrep som strekker seg ut over pålagte aktiviteter og standarder. Materialet i lenken gir en innføring i stortingsmeldingens innhold: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2009/samfunnsansvar.html?id=575541

1.0 Rammebetingelser og investeringer på Filippinene

Den filippinske regjeringen ønsker å skape et attraktivt marked for utenlandske investeringer. En rekke økonomiske soner og industriparker har blitt etablert og disse tilbyr blant annet lavere skatter og avgifter til utenlandske bedrifter. Innenfor de fleste næringer er det mulighet for 100 % utenlandsk eierskap, i følge Republic Act 7042, også kjent som Foreign Investments Act (FIA) of 1991. Flere statseide selskaper privatiseres, spesielt innenfor telekommunikasjon og energi. Interessante markedsmuligheter for norske bedrifter finnes særlig innenfor følgende sektorer: maritim næring, energi, fiskeri og aquakultur, informasjons- og kommunikasjonsteknologi samt infrastruktur. En vekstnæring er etablering av servicefunksjoner for bedrifter innen teletjenester, bemanning, økonomitjenester etc. Landet har hatt en jevn økonomisk vekst de siste årene, med 4,6 % vekst i 2008. Etter tilnærmet nullvekst i 2009 forventes, og jfr internasjonale konjunkturer, vesentlig sterkere vekst i 2010. Politisk stabilitet, bærekraftig økonomisk vekst og utbygging av nasjonal infrastruktur er avgjørende for landets videre utvikling. Det skal i mai 2010 holdes nasjonale valg, og utfallet av valgene vil være av betydning også for Filippinenes utsikter de kommende år. Uansett valgresultat er og blir Filippinene et land med mange utfordringer: store klasseskiller, stor fattigdom, høy befolkningsvekst, betydelig korrupsjon og behov for styrking av justisvesen og rettssikkerhet. Filippinene karakteriseres av tungt byråkrati. Det anbefales at bedrifter som ønsker å etablere seg i landet søker juridisk veiledning. Man kan for øvrig få en del informasjon om selskapsetablering og forretningsmuligheter fra Board of Investments og Department of Trade and Industry i tillegg til European Chamber of Commerce og etablerte norske bedrifter. På regjeringens egen internettportal finner man blant annet informasjon om lovverk i knyttet til forretningsdrift i landet: http://www.gov.ph/index.phpoption=com_content&task=view&id=2000208&Itemid=43

2.0 CSR på Filippinene

Corporate Social Responsibility (CSR), eller næringslivets samfunnsansvar, er for de fleste filippinske bedrifter fremdeles på et tidlig stadium, og i mange sammenhenger det som fremstår som veldedighet. Noen store filippinske selskaper er dog opptatt av CSR og har implementert det som en viktig del av sine forretningsstrategier. En undersøkelse utført av Newsbreak, et filippinsk nyhetsbyrå, viser at de fleste små- og mellomstore bedrifter ikke er kjent med begrepet CSR, men at mange likevel utøver visse aktiviteter som hører inn under CSR-paraplyen. I de fleste undersøkelsene som har blitt utført om CSR, betraktes begrepet som en rekke aktiviteter som igangsettes for å skape et bedre samfunn, samtidig som det gir bedriftene et forbedret omdømme. Delen av CSR-begrepet som omhandler næringslivets overholdelse av lover, etiske forretningsstandarder og internasjonale normer, blir knapt omtalt.

2.1 Store bedrifter

Store selskaper tar som regel selv initiativ til CSR. Det er flere faktorer som påvirker avgjørelsen om å satse på en CSR-strategi. Mange store selskaper har hovedkontorer i utlandet, og avgjørende innflytelse kommer derfra. Dernest er konkurrenter, medias agenda og selskapets omdømmestrategi viktige å ta med i betraktning. Filippinske bedrifter fokuserer hovedsakelig på samfunnsrelaterte aktiviteter, men har også bidrag rettet mot ansatte og kunder. CSR-programmer ovenfor leverandører og investorer synes å ha lavere prioritet. De fleste samfunnsrelaterte aktiviteter synes å være fokusert på fattigdom, hvor bedrifter som satser på CSR-aktiviteter framstår med et ansvar for å gi tilbake til de svakerestilte i samfunnet de opererer i.

2.2 Små- og mellomstore bedrifter

Små- og mellomstore bedrifter viser et visst samfunnsansvar i form av støtte til nærsamfunnet og sine ansatte. Typiske eksempler er såkalt “livelihood training” for barn og unge som ikke går på skole og fattige familier, donasjon av skolebøker, avfallshåndtering og kildesortering. Mange små- og mellomstore bedrifter, gjerne innenfor håndverk- og tekstilindustrien, er opptatt av å tilby sine ansatte overkommelig lønn/godtgjørelse, trygge arbeidsforhold, og eliminere barne- og tvangsarbeid.

3.0 Korrupsjon

 Undersøkelser viser at korrupsjon er utstrakt på Filippinene. På Transparency International’s Corruption Perception Index (2009) fikk Filippinene en score på 2.4, på en skala fra 1 til 10, der 10 indikerer ingen korrupsjon. Undersøkelsen Global Corruption Barometer fra 2009, også utført av Transparency International, fant følgende oppfatninger av ulike institusjoner på Filippinene, hvor 1 indikerer ingen korrupsjon, 5 viser ekstrem korrupsjon: politiske partier og offentlige tjenestemenn begge 4.0, regjering 3.9, rettsvesen 3.4, næringsliv/privat sektor 3.0, og media 2.0. Det ble også påvist at 77 % av respondentene anser at regjeringens anti-korrupsjonsarbeid som virkningsløst, og at landet preges av en ikke-engasjert holdning når det gjelder bekjempelse av korrupsjon. Social Weather Stations (SWS), et av de anerkjente analysebyråene på Filippinene, fant i sin undersøkelse “Enterprises on Corruption” fra 2008 at tre av fem private bedrifter støter på korrupsjon innenfor offentlig sektor. Resultatene viste at mindre enn 10 % av respondentene så utstrakt korrupsjon innenfor privat næringsliv. Den etablerte ombudsmannsordningen har som en oppgave å redusere korrupsjonsnivået på Filippinene. Regjeringen har innført tiltak, som for eksempel “lifestyle checks”, for å senke korrupsjonen blant offentlige tjenestemenn. Det jobbes også for at såkalt “whisteblowing” skal tas i bruk, ved at man enklere og uten negative konsekvenser skal kunne melde fra om uærlige ansatte i offentlige etater. Business for Integrity and Stability of Our Nation 2020 (Bisyon 2020), en uavhengig organisasjon som kjemper for et korrupsjonsfritt Filippinene innen 2020, ble etablert i 2004 på initiativ fra næringslivet. Hovedoppgaven til Bisyon 2020 er å bidra med ressurser til næringslivets arbeid for å bekjempe korrupsjon og fattigdom. Benjamin Diokno i avisen Business World (24.2.2010) hevder at det fremdeles er håp for drømmen om et korrupsjonsfritt Filippinene. Det er for eksempel mye lettere idag enn for tre år siden å fornye lokale forretningstillatelser og –lisenser. Filippinene har følgende lover for bekjempelse av bestikkelser og korrupsjon: - Code of Conduct and Ethical Standards for Public Officials and Employees (Republic Act No. 6713) - Anti Graft and Corrupt Practices Act (Republic Act No. 3019) - Anti-Red Tape Act (Republic Act No. 9485)

4.0 Offentlige og private organer

Vedlagt dette notatet finnes det en oversikt over en rekke organisasjoner som kan bidra med informasjon om korrupsjon, forretningsetikk og samfunnsansvar på Filippinene. 5.0 Arbeidslivsforhold og menneskerettigheter Filippinene ble medlem av ILO i 1948 og har siden ratifisert 33 ILO-konvensjoner, deriblant alle de åtte kjernekonvensjonene. Landet har flere lover som omhandler arbeidsforhold og menneskerettigheter. Viktige å nevne er Labor Code of the Philippines, Social Security Act of 1997 (Republic Act No. 8282), Wage Rationalization Act (Republic Act. No. 6727), Presidential Decree No. 442, og Anti Child Labor Law (Republic Act 9231).

5.1 Implementering av lover og regler

Om regelverket finnes, så står det generelt langt dårligere til mht implementering. Her skorter det både på prioritering og ressurser. Filippinske myndigheter har i mange år hatt et utalt politikk å eliminere barnearbeid, og Child Protection Law (Republic Act No. 7610 of 1992) skal beskytte barn mot misbruk, utnytting og diskriminering. Ifølge UNICEF er barnearbeid likevel meget utbredt på Filippinene, og alt for mange barn går glipp av skolegang fordi de må bidra til familiens inntekt. Presidential Decree No. 442, også kalt Labor Code of the Philippines, gir retningslinjer for arbeidsstandard i den private sektor. Manglende implementering av standarden er betydelig. Et viktig korrektiv i arbeidet for å overholde arbeidslivets lovgiving er medias rolle. Deesverre er denne rollen utsatt og undersøkende journalistikk har ikke de letteste arbeidsvilkår. Om ikke direkte relatert til dette, så skal nevnes at det begås et høyt antall drap på filippinske journalister, spesielt i forbindelse med politiske valg.

5.2 Lønnsforhold

Lønnsnivået på Filippinene er generelt lavt, for eksempel er minstelønn i henhold til filippinsk lov 350 pesos (ca. 44 NOK per 2010) per dag. Landet preges også av ”underemployment” i stor grad, det vil si mange ansatte i forhold til relativt liten arbeidsmengde. ILO melder om at deltidsjobb og jobb på kontrakt er dekket av loven, men det blir ofte utnyttet ved at man kan unngå å tilby fast ansettelse til arbeidere. Kvinner er mer utsatt for dette enn menn, spesielt i visse yrker. Typiske tilfeller for kontraktarbeid som forhindrer fast ansettelse er salgsmedarbeidere i varehus som er ansatt på fem måneders kontrakter med pauser på én måned mellom hver kontrakt. Selv om ansatte på slike kontrakter utfører den samme jobben som deres kollegaer som er fast ansatt mottar de mindre lønn og jobber under mer ustabile omstendigheter.

5.3 Organisasjonsfrihet

Det finnes mer enn 34 000 fagforeninger på Filippinene, med om lag 2,6 millioner medlemmer. Det finnes imidlertid eksempler på at rettighetene ikke alltid respekteres. ILO jobber med å bedre forståelsen av de grunnleggende prinsippene og rettighetene som ligger til grunn for organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger på Filipinene. Derfra viser man til at landets posisjon som ”outsourcing”-destinasjon for selskapstjenester bør kunne styrkes av at organisasjonsfrihet får et sterkere vern.

5.4 Urfolks rettigheter

Om lag 15 prosent av den filippinske befolkningen tilhører ulike stammer som med tradisjonsbasert livsmønster. Philippine Indigenous Peoples Links (PIPLinks) ble etablert i 1992 for å ivareta urfolks rettigheter. Indigenous Peoples Right Act of 1997 har som mål å beskytte og fremme urfolks kulturer og tradisjoner. IPRA er basert på FNs Draft Declaration on Indigenous Peoples' Rights og handler mye om urfolks landrettigheter. Loven anvendes for eksempel i konflikter der gruveselskap ønsker å etablere seg i urfolks landområder.

6.0 Forhold til leverandører og samarbeidspartnere

Som i forretningsforhold ellers vil det være naturlig for utenlandske firmaer å velge sine filippinske samarbeidspartnere etter grundige vurderinger. Bedrifter bør være spesielt oppmerksom på korrupsjonsproblematikken, overholdelse av gjeldende lover, regler og konvensjoner samt filippinsk samarbeidsbedrifts eventuelle egen strategi for CSR-arbeid. Samtidig, og bl.a. gitt bestemmelser om eierforhold, er det både nødvendig og formålstjenlig å knytte seg til riktige partnere på et uoversiktlig og utfordrende marked.

7.0 Miljø

Filippinene har innført en rekke lover for å sikre økt miljøsatsning, som for eksempel Philippine Clean Water Act (Republic Act No. 9275), Philippine Clean Air Act (Republic Act No. 8749), Philippine Renewable Energy Law (Republic Act No. 9513), og Ecological Solid Waste Management Law (Republic Act No. 9003). Dette viser tegn til forsøk på å bevege seg i en retning av en mer bærekraftig utvikling. Flere bedrifter har den senere tid blitt mer miljøbevisste, og bruker dette både i form av reklame for selskapet, men også for å skape mer oppmerksomhet om miljøet i samfunnet. Det er også nødvendig å få en miljøtillatelse for ulike typer virksomhet. Klimaendringene de siste årene har ført til flere tyfoner og oversvømmelser på Filippinene, og er en trussel mot landets sosioøkonomiske utvikling og vekst. Klima- og miljøproblemene har derfor fått økt oppmerksomhet fra regjeringen og næringslivet. Ennå har imidlertid landet en lang vei å gå, og igjen er det et misforhold mellom regelverk og implementering.

8.0 Norsk engasjement og næringsliv

Hovedandelen av norsk virksomhet på Filippinene er innenfor den maritime sektoren, spesielt innenfor områdene bemanning og utdanning av sjøfolk. På dette felt er det gjennom et bredt anlagt bilateralt samarbeid, skapt en klar ”win-win” situasjon, som gir utmerket norsk omdømme, og som er et eksempel for andre land og andre sektorer. Norske bedrifter er også aktive innefor andre næringer som for eksempel aquakultur, telekommunikasjon, gruvedrift, vannkraft og annen fornybar energi. Den norske ambassaden har etablert en uformell gruppe for norske bedrifter med virksomhet på Filippinene. Gruppen kalles Business Advisory Group (BAG) og møtes regelmessig, bl.a. for å utveksle erfaringer og dele informasjon.

8.1 Norske bedrifters CSR arbeid på Filippinene

Norske bedrifter på Filippinene har iverksatt en rekke ulike CSR-initiativer. Gjennom Rederiforbundet, støtter tolv norske rederier 1032 filippinske barn og familier hos SOS Barnebyer. En rekke av bemanningsagentene med norske eierinteresser har CSR-programmer rettet mot familiemedlemmene til sjøfolkene, og har opprettet ektefelleforeninger som fokuserer på å hjelpe lokalsamfunnet. Den norske bedriften SN Power Invest er også aktive når det kommer til CSR og programmene drives gjennom bedriften SN Aboitiz Power, et joint venture med det filippinske selskapet Aboitiz Power. Et CSR fond har blitt opprettet for å støtte prosjekter innenfor blant annet levebrød, sosial infrastruktur, helse, grunnskole -utdanning og miljø. Programmene mottok i 2009 to Anvil Awards fra Public Relations Society of the Philippines.

9. 0 Ressurser

Internasjonale :

- Amnesty International www.amnesty.org - Business-Anti-Corruption ( www.business-anti-corruption.com)
- International Labor Organization (www.ilo.org/public/english/region/asro/manila/index.htm)
- FNs utviklingsprogram (UNDP) på Filippinene (www.undp.org.ph)
- Transparency International’s Corruption Perception Index (www.transparency.org)
-UNICEF (www.unicef.org/infobycountry/philippines_statistics.html)
- World Economic Forum. The Global Competitiveness Report 2009-2010. Landrapport Filippinene: (http://www.weforum.org/pdf/GCR09/Report/Countries/Philippines.pdf)
- Verdensbanken (www.worldbank.org)
- World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) www.wbcsd.org/plugins/DocSearch/result.asptxtDocText=philippines&txtDocTitle=philippines  -OECD www.oecd.org - FNs Global Compact www.unglobalcompact.org

Filippinske :
- Asian Institute of Management – Hills Governance Center (www.aim-hills.ph)
- Asian Institute of Management RVR, Center for Corporate Social Responsibility (www.rvr.aim.edu)
- Bisyon 2020 (www.bisyon2020.org)
- Chan Robles Virtual Law Library (www.chanrobles.com/otherlaws.htm)
- Coalition Against Corruption (www.cac.org.ph)
- Department of Trade and Industry www.dti.gov.ph
- Kgl. norsk ambassade Manila (www.norway.ph)
- League of Corporate Foundations (www.lcf.org.ph)
- Makati Business Club (www.mbc.com.ph)
- National Economic and Development Authority (www.neda.gov.ph)
- National Statistics and Coordination Board (www.nscb.gov.ph)
- Newsbreak (www.newsbreak.com.ph)
- Official Government Portal of the Republic of the Philippines (www.gov.ph) - Philippine Center for Investigative Journalism (PCIJ) (www.pcij.org)
- Philippine Indigenous Peoples Link (www.piplinks.org)
- Social Weather Stations (www.sws.org.ph)
- Transparency and Accountability Network (TAN) (www.tan.org.ph)
- Transparent Accountable Governance Project (TAG) (www.tag.org.ph)

-CEO Perspectives on Corporate Social Responsibility 2006. League of Corporate Foundations, Makati City, Philippines Diokno, Benjamin E. 2010.

-Losing the fight against corruption, i Business World (24.2). Doing Business in the Philippines 2006 Ed., SGV & Co. (A Member Practice of Ernst & Young Global), Makati City, Philippines

Regionale:

CSR Asia www.csr-asia.com/searchresult.php?q=Philippines

Kontaktinformasjon

Kgl. norsk ambassade Manila 


Kilde: Lise Tønjum   |   Bookmark and Share