En ufattelig tragedie rammet hele det norske samfunnet. ”Dette kan da bare ikke skje, og i alle fall ikke i fredelige Norge” gikk igjen som en unison kommentar, men så skjedde det likevel. Alt for mange menneskeliv gikk tapt i en grufull terroraksjon som knapt savner sidestykke. Alles tanker og medfølelse har gått til de mange ofre og deres pårørende. Det kan også være noen i kolonien som har mistet en slektning eller bekjent. Vår medfølelse går selvsagt også til dem.
Mange gode og kloke ord er sagt i etterkant av massakren, både fra kongehus, regjering og andre. En gjennomgangstone har vært at terrorisme ikke skal vinne frem, og at vi ikke bare skal bevare, men også styrke de verdier og normer som det norske samfunnet er bygd på. Dette tar alle vi norske med oss videre.
Fra hele verden strømmet det inn kondolanser og hilsninger i etterkant av massakren. Så også fra Filippinene; fra regjering, kongress og mange, mange andre. Dette varmet, ikke minst i lys av at dette samfunnet selv har opplevd så mye av terrorisme og selv massedrap. Kanskje kan dette også være en liten påminnelse til mange av oss norske; når andre blir utsatt for noe tilsvarende, så skal vi huske på å vise samme medfølelse med dem, som nå hele verden har vist Norge.
Norge blir aldri det samme etter 22.07. heter det, men i det minste begynner samfunnet å fungere mer normalt igjen, og fylkes- og kommunevalg ble avholdt som planlagt. Resultatene av dette finner dere på nett, så intet mer om det. Derimot skal jeg ta opp et annet aspekt ved valg. Stort sett alle norske statsborgere har stemmerett, og det er myndighetenes plikt å legge til rette for at man kan få avgitt stemme. Så også i utlandet. Her på Filippinene har det i år vært mulig å avlegge brevstemme, i tillegg til det sedvanlige stemmemottaket på ambassaden. Vi har merket oss at enkelte i kolonien ønsker flere stemmemottak. Dette skal vi ha i mente ved neste valg (Stortingsvalget 2013), og da drøfte dette med myndighetene hjemme i forkant. Hva som etter hvert kan forbedre tilbudet, er forøvrig stemmegivning på nett, men dette er ennå på forsøksstadiet.
Så over til våre nære ting. På ambassaden er det nok en gang skjedd utskiftninger i staben, og flere nye medarbeidere, som mange av dere vil få kontakt med, er på plass. Knut-Are Sprauten Okstad er ny ambassaderåd (erstatter Siri Midré), Marit Sanne har nettopp tatt fatt på et årsvikariat i maritim seksjon, og Ingrid Evensmo er vår nye praktikant. Når vi så tar med at vi har en ekstra utsendt fra Utlendingsdirektoratet (UDI) for et pilotprosjekt på oppholdssaker, og at vi andre ikke-nevnte fremdeles er på plass, skulle bildet være komplett. Vi er faktisk blitt en stor norsk utenriksstasjon, og fremdeles er det utlendingsfeltet, det maritime – samt det øvrige konsulære felt som har størst arbeidsmengde, og som forøvrig sørger for at ambassaden er en av de aller største utenriksstasjoner på det vi betegner som det konsulære felt.
Nå er vi langt bedre skodd til å gjøre disse arbeidsoppgavene. Ikke bare har vi etter hvert får mere personalressurser, men også har det kommet bedre teknisk utstyr, og i april åpnet endelig vårt nye ”Visa Service Center” i 1.etasje i samme bygning som ambassaden holder til. Så langt er erfaringene med sentret udelt positive, både for besøkende, våre ansatte og for alle andre i bygningen. Alt dette har også gjort det mulig for oss å arbeide med andre tiltak, ut fra det overordnede mål om å utføre våre oppgaver på en enda bedre og dertil mer publikumsvennlig måte.
I en slik sammenheng vil jeg på nytt invitere dere til innspill og dialog. Jeg må nok erkjenne at det er vankelig for oss å gjøre dere alle til lags i alle sammenhenger, men gjennom informasjon og dialog kan ikke minst mange misforståelser oppklares. Det kan bli aktuelt med fellesmøter med kolonien rundt om i landet om dette, men viktigst blir likevel nettsiden vår, www.norway.ph. Her vil vi intensivere arbeidet med å legge ut nyttig informasjon, og det vil også være lenker til annen nyttig informasjon, som f.eks den nylige stortingsmeldingen om konsulær bistand til nordmenn i utlandet. (kanskje tung kost, men en idé kan være å lese sammendraget, for dette er i høyeste grad relevant for dere).
En av hovedsakene i meldingen er krise-beredskap. Nødvendigheten av dette viste seg på nytt for noen måneder siden i Japan, - da Filippinene heldig nok unngikk en tsunami i etterkant av den japanske naturkatastrofen. Beredskapsarbeidet har høy prioritet, noe informasjon er sendt ut til kolonien, og dette vil følges opp. Et stikkord er hvordan vi kan ha bedre beredskap ikke bare i hovedstaden, men også på de andre steder hvor det er større norske kolonier.
Kort ellers om annet aktuelt;
• Som vel de aller fleste vet, er ”Philippines Norway Business Council” – PNBC- forlengst etablert, og arbeidet har kommet godt i gang under ledelse av dets leder, Stein Eriksen. Dette er først og fremst et forum for de herværende norsk-filippinske bedrifter, men det vil utvilsomt også vise seg nyttig for nye norske bedrifter som vil forsøke seg her i landet. Videre informasjon om PNBC finnes på dets hjemmesider; pnbc@ph
• Fredsprosessene. På det politiske feltet er det fredsprosessene på Filippinene som er hovedsaken. Som tidligere nevnt er vi tilrettelegger for fredsprosessen mellom myndighetene og den kommunistiske opprørsbevegelsen. Samtidig har vi to norske observatører med i den internasjonale overvåkingsorganet (IMT) relatert til fredsprosessen mellom myndighetene og muslimske MILF på Mindanao. Førstnevnte prosess er for oss den mest sentrale, og her har man hatt en positiv utvikling ved at partene for første gang siden 2004 satte seg til forhandlingsbordet i Oslo i februar. Ennå er det et godt stykke frem for å få løst en 40 år lang konflikt, og ikke alt har gått på skinner siden i vinter, men det arbeides nå i alle fall aktivt for å få i stand nye formelle forhandlinger i Oslo senere i høst.
• Ministerbesøk. Ultimo oktober vil norske SNPower, sammen med sin filippinske partner, AboitizPower, foreta en offisiell åpning av et større ombygd vannkraftanlegg , Ambuklao. SNPower står for den største norske bedriftsinvestering her i landet, og Ambuklao er bare et av flere prosjekter. Vi arbeider nå med å få norsk ministerdeltakelse på dette arrangementet, hvilket vil være det første norske ministerbesøk til Filippinene på mange år.
• 17. mai. Denne dagen er viktig for alle nordmenn, og det ikke minst for de stadig flere som oppholder seg utenlands. Ambassaden har ikke ressurser til å gjennomføre 17. mai-arrangementer på egen hånd, men det har da heller ikke vært nødvendig, siden ildsjeler rundt om på Filippinene har sørget for mange fine markeringer. Senest i år fikk flere av ambassadens ansatte anledning til å være med på en flott markering i Angeles. Det samme var tilfellet i Manila, dagen før. Det anses likevel formålstjenlig å få etablert noen strukturer for kommende Manila-17-mai-feiringer, og sammen med årets komité, samt PNBC, vil vi nå sette oss ned for å søke å komme frem til et omforent, og mer langsiktig opplegg., - alt med ønske om å sikre de norske en flott 17. mai hvert år i hovedstaden, - hvor tross alt de fleste norske befinner seg.
• I forlengelsen av dette må jeg avslutningsvis komme med den samme oppfordring som tidligere; de som så ennå ikke har gjort, vennligst registrer dere hos oss, og da via ambassadens hjemmeside. Dette er ikke minst viktig ifm. den kriseberedskapen som vi skal og må ha.
Med vennlig hilsen fra oss alle på ambassaden
Knut Solem