Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President Gloria Macapagal-Arroyo, juli 2004
Regjeringssjef: President Gloria Macapagal-Arroyo, juli 2004
Utenriksminister: Secretary of Foreign Affairs Alberto G. Romulo, juli 2004
Politiske partier:
Den lovgivende forsamling, Kongressen, består av Senatet og Representantenes Hus. Senatet er sammensatt av 24 senatorer som velges på nasjonal basis for en periode på seks år. Representantenes Hus består av 218 medlemmer valgt fra landets like mange valgkretser og et varierende antall medlemmer (for tiden 19) valgt gjennom såkalte partilister (en ordning for underrepresenterte grupper); alle velges for en periode på tre år. President Arroyo har idag støtte blant en majoritet i Representantenes Hus, men ikke i Senatet. Politiske partier er lite saksorienterte, og fungerer mest som valgkampmaskiner.
Partinavn, leder, oppslutning ved forrige nasjonale valg:
De ledende politiske grupperinger i Representantenes Hus er
Lakas- Christian Muslim Democrats (Lakas-CMD) – ledes av Prospero Nograles, som også er Speaker i Representantenes Hus. Kabalikat ng Mamamayang Pilipino (KAMPI) – ledes av Ronaldo Puno. Begge grupper anser imidlertid President Arroyo som titulær leder, og det arbeides nå med en sammenslutning av de to partiene.
Største grupperinger etter disse er Nationalist People’s Coalition
(NPC) – ledes av Eduardo Cojuangco Jr.,
og Liberal Party (LP) – ledes av Manuel Roxas.
Andre viktige politiske grupperinger er:
Koalisyon ng Nagkakaisang Pilipino (KNP) – leder den politiske opposisjonen
Nacionalista Party (NP)
Laban ng Demokratikong Pilipino (LDP).
Siste nasjonale valg: President- og Kongressvalg, mai 2004/mai 2007.
Neste nasjonale valg: President- og Kongressvalg, mai 2010/mai 2010.
Innenrikspolitikk
Filippinene er et utviklingsland med store samfunnsmessige utfordringer. Landet er preget av store klasseskiller og betydelig fattigdom, høy befolkningsvekst, utstrakt korrupsjon, et svakt justisvesen og mangel på rettssikkerhet, og ennå uløste konflikter mellom myndighetene og opprørsbevegelsene i landet.
President Arroyo har fremhevet behovet for politisk stabilitet, robust økonomisk vekst og utbygging av den nasjonale infrastruktur som avgjørende for landets utvikling i årene fremover. Presidenten er imidlertid lite populær i brede lag av befolkningen. De siste år er utenomrettslige drap og forsvinninger, hovedsakelig med opposisjonelle på venstresiden som ofre, blitt nesten dagligdags; flere hundre er drept eller forsvunnet uten en eneste domfellelse.
De svært vanskelige fredsprosessene med hhv. de muslimske opprørerne i Mindanao og landets kommunistopprørsbevegelse har begge i betydelig grad stoppet opp. Arroyo vil i sine siste to år av presidentperioden sitte nokså trygt, ikke minst fordi den politiske opposisjon er splittet og svak, men også fordi presidenten har politisk teft og handlekraft; noe som kan bli helt nødvendig dersom økende vold, lovløshet og fredsprosesser i oppløsning skal måtte håndteres.
Utenrikspolitikk
Filippinsk utenrikspolitikk er bygd opp omkring tre pilarer: (1) nasjonal sikkerhet; (2) økonomisk vekst gjennom samhandel og tilrettelegging for utenlandske investeringer; og (3) beskyttelse av rettigheter og interesser for utenlandsboende filippinske gjestearbeidere over hele verden.
Filippinenes viktigste allierte er USA, som har en tung politisk, økonomisk, og kulturell innflytelse i landet. Det er utstrakt samarbeid mellom de to land i kampen mot terrorisme, og dette har i det siste gitt gode resultater mot Abu Sayyaf-gruppen.
Filippinene arbeider aktivt internasjonalt, både i FN og regionalt innenfor organisasjoner som ASEAN og APEC. Filippinene prioriterer sitt omfattende samarbeid med Kina og Japan. EU har et utstrakt utviklingssamarbeid med Filippinene.